Jeg skal ikke ta stilling til vennskapet mellom Høiness og Urdahl. Ei heller uttale meg om sistnevntes mentale helse. Men ...
Jeg kan ikke la være og undre meg over advokat Høiness handlemåte da hun ble innsatt som enearving til en tidligere kollega og hans kones store formue.
Når hun blir bedt om å skrive testamentet som fratar hele Urdahl-familien hver krone, undres jeg over om hun ikke kunne handlet annerledes. "Det er hyggelig av deg, fru Urdahl. Men det blir vel ikke helt riktig at jeg skal få alt."
En gammel enke er formodentlig glad for besøk og hjelp. Det vet jeg av egen erfaring. En gammel bestemor ga bort alle sine smykker da hun tilbrakte sine siste år på pleiehjem. "Tusen takk, lille venn, for at du hjalp meg å dusje. Denne ringen skal du få." Ingenting var igjen da bestemor døde. Hjelpepleiere og sykepleiere hadde gladelig tatt imot gavene fra den, ikke veldig, men litt demente gamle damen.
Jeg bare spør: Hvor er moralen?
Det er jo også trist at hele familien Urdahl består av drittsekker som enkefruen må skånes for, av advokat Høiness. Men den gode advokat og arving skjønner godt at noen tusen går til hjemløse hunder. De var jo så glad i dyr ...
Ja til burkini!
for 14 år siden